Vassdraget Osen – Vestre Hyen

Forvaltningsrapport 2013

Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH)

       Rognplanting i sidebekk ved Osa i 2012                

Rognplanting i sidebekk ved Osa i 2012

Forfattet av Helge Anonsen for styret i EOVH, mai 2014.


7

Sammendrag

Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har fastsatt gytebestandsmålet for vassdraget til 1 029 kg hofisk. Grunnet vedvarende høy vannstand var det ikke mulig å gjennomføre gytefisktelling ved flytedykking høsten 2013. Vurderingen av gytebestanden 2013 er derfor basert på erfaringstall fra 2011 og 2012. Beregning basert på gjennomsnitt av telling og fangststatistikk for 2011 og 2012 tilsier en gytebestand i størrelsesorden 612 individer Med en snittvekt på 3,93 kg og antatt 50 % hofisk indikerer dette 1202 kg hofisk i gytebestanden 2013. Gytebestandsmålet kan derfor ansees som oppfylt i 2013.

Rognplantingsprosjektets fjerde år ble gjennomført i 2014. Det ble benyttet 31 stamlaks til stryking (18 hoer og 13 hanner). Totalt ble det befruktet ca. 200 000 rogn. Det var tilnærmet ingen dødelighet på rognen, og de ble plantet ut som øyerogn i januar – mars 2014. Stamfisken ble dels fanget i fiskesesongen (21 stk), dels om høsten (10 stk). Alle ble fanget med stang. Vekten var fra 1,5 til 10 kg.

Samlede skjellprøvedata fra sportsfiske og stamfiske tilsier en oppdrettsandel på 4-6 % i 2013. Dette er rundt det anbefalte maksimumsnivå på 5%. Det ble observert store mengder luseskadete eller sterkt luseinfiserte sjøørret i fiskesesongen, både i fisket og under dykking. Dette er bekymringsfullt.Det ble innrapportert 404 laks i fiskesesongen 2013. Dette er den nest høyeste rapporterte fangsten siden 1968. Fangstene fordelte seg på 163 smålaks (40%), 197 mellomlaks (49 %) og 44 storlaks (11 %). Av de 404 fangede laksene ble 104 avlivet og 300 gjenutsatt. Gjenutsettingsprosenten totalt var dermed 74 %. Fordelt på størrelsesklasser ble 79 % av smålaksen, 70 % av mellomlaksen og 75% av storlaksen gjenutsatt.

Summen av beregnet gytebestand, avlivet fisk og stamlaks gir et minimum innsig av laks på 747 individer (660 – 870). Fangstraten beregnes dermed til 54 % (46-61%). Grunnet gjenutsetting beregnes beskatningsraten til 14 % (12 – 16%).


Innledning

Denne rapport er en kortfattet oppsummering av det forvaltningsarbeidet som er gjennomført i Vassdraget Osen – Vestre Hyen i EOVH regi i 2013. Rapporten er begrenset til kun å omhandle den rene forvaltingen av lakse- og sjøørretbestandene. Arbeid som er utført langs elvebredden for å forbedre tilgang til fiskeplasser, stier etc, samt innlandfiskeprosjektet er derfor utelatt. Rapporten er å anse sluttrapport til Fylkesmannen og Mattilsynet for den rapporteringsplikt som følger av de godkjennelser / løyver / tilskudd som er gitt av dem. Alle prosenttall i rapporten er rundet av til hele prosenttall.

78 laks gjenutsatt under sportsfisket ble merket. Merkingen gjøres i regi av NINA, og formålet er å lære mer om hvordan fang og slipp påvirker fisken og fangststatistikken. Resultatene foreligger i egen rapport fra NINA, og et kort resymé er tatt med i denne rapport.

Finansiering

Totalt er det brukt kr 73 000 til forvaltning i 2013. Kr 50 000 av disse er mottatt som støtte fra Fylkesmannen. I tillegg har EOVH medlemmer utført over 450 dugnadstimer, og benyttet egen maskinpark / utstyr ca 70 av disse timene. Total dugnadsverdi er minst kr 150 000. 

Rognplantingsprosjektet

Rognplantingsprosjektets fjerde år ble gjennomført i 2013. Kultiveringsløyve for 2011 – 2014 ble innvilget av Fylkesmannen den 26.5.2011. Mattilsynet gjennomførte inspeksjon av klekkeriet den 13.12.2010 uten merknader. Mattilsynets godkjennelse for fangst, oppbevaring og stryking av stamfisk samt oppbevaring av rogn og utplanting av øyerogn frem til og med 2014 ble utstedt den 24.5.2011. Mattilsynet gjennomførte inspeksjon av ventemerden sommeren 2013, også denne uten merknader.Klekkeriet på Osen Gård har kapasitet til 23 par, som er den nødvendige kapasitet for produksjon av 150 000 – 200 000 øyerogn. Krav til rutiner ved driften av ventemerd og klekkeri er gitt i Fylkesmannens og Mattilsynets godkjennelser, og rutiner er utviklet for å ivareta at kravene etterleves. Etter pålegg fra Mattilsynet ble det ved årsskiftet installert UV-filter i klekkeriet for å hindre smitte fra elvevannet til rognen.

Det ble benyttet 31 stamlaks til stryking (18 hoer og 13 hanner). Totalt ble det befruktet ca. 200 000 rogn. Det var tilnærmet ingen dødelighet på rognen, og de ble plantet ut som øyerogn i januar – mars 2014. Stamfisken ble dels fanget i fiskesesongen (21 stk), dels om høsten (10 stk). Alle ble fanget med stang. Vekten var fra 1,5 til 10 kg.

Sykdomskontroll av stamfisken gjennomføres ved at det tas prøver av rogn og melke. Prøvene sendes til Patogen for analyse. Samtlige stamlaks i 2013 var fri for BKD. Stamlaks ble satt tilbake i vassdraget i januar 2014, og de var da alle i god kondisjon.

Oppbevaring av stamfisk i ventemerd
Godkjennelsene fra Fylkesmannen og Mattilsynet til oppbevaring av stamfisk i ventemerd er utstedt med en rekke krav til rutiner for å ivareta fiskehelse- og velferd, særlig grunnet risikoen for soppinfeksjoner. For å sikre god fiskehelse gjøres følgende;

  • Ventemerden er plassert i Svardalsvannet på en lokalitet hvor vannet er dypt og sirkulasjonen god.
  • Noten er så dyp at laksen kan vandre ned til 10 – 12 meters dyp, hvor vanntemperaturen er lavere.
  • Fisken inspiseres for skader før den settes ut i ventemerden. Skadete fisk blir ikke satt i merden.
  • De personene som inspiserer fisken før utsetting i merden, blir spesielt informert om hva man skal se etter, og mulige faremomenter.

  • Skjellprøvetaking / merking blir ikke utført før fisken har utviklet gytedrakt.

  • Fisken blir flyttet ved bruk av plastposer med vann og fraktkar i plast.

  • Fisken inspiseres ukentlig, og temperaturen på 10 meters dyp måles jevnlig.

Observasjoner 2013;

  • Første fisk ble satt i merden 1. juni. Deretter ble fisk satt i merden fortløpende. Flere av fiskene var relativt nygåtte på elven da de ble fanget og satt i merden.
  • Ingen fisk fikk soppinfeksjon.
  • Fiskehelsen var god, og forble god helt til fisken ble gjenutsatt i januar 2014.
  • Ingen fisk døde eller fikk synlig nedsatt allmenntilstand i ventemerden.
  • Temperaturen på 10 meters dyp er lavere enn i overflaten, og stiger relativt lite selv om temperaturen på overflatevannet stiger.

Rognplantingslokaliteter
Av 200 000 rogn ble 50 000 plantet på de nye gyteområdene nedstrøms Gygrefossen, mens 150 000 rogn ble plantet i Sørelva og hovedløpet oppstrøms fossen. Det er plantet både i hovedelva og i utløpene av små sideelver. Noe av rognen er plantet i strandsonene i innsjøene i vassdraget. Rognen var av god kvalitet og lokalitetene som ble brukt er godt egnede som oppvekstområder for lakseunger. Nøyaktige lokaliteter kan fremvises på forespørsel.

 Stamlaksen skal hentes en vakker høstdag 2013

Stamlaksen skal hentes en vakker høstdag 2013

Skjellprøvedata og oppdrettsandel

Det ble gjennomført jevnlig flytedykking gjennom hele året for å sjekke etter eventuelle innsig av oppdrettsfisk samt generell innsigsvurdering.

Det ble samlet inn 60 skjellprøver fra sportsfisket i 2013. Av disse var 56 villaks og 4 oppdrettslaks. Dette tilsier en oppdrettsandel på 6,6 %. Grunnet merke-gjenfangstproskjektet i Osen ble antallet skjellprøver redusert vesentlig fordi man konsentrerte seg om å merke i stedet for å ta skjellprøve. Det ble merket 78 laks, hvorav ingen var antatt å være oppdrett. Det er derfor sannsynlig at den reelle oppdrettsandelen i sportsfisket var 2 - 3 %. Skjellprøver av fisk fanget under stamfisket viser at 5 av 46 laks var oppdrettslaks, altså 11 %. Samlede skjellprøvedata fra sportsfiske og stamfiske tilsier altså en lav oppdrettsandel i sesongen og høyere under stamfisket. En kan i sum anta at antallet oppdrettslaks i gytebestanden var 4-6 % prosent i 2013. Dette er rundt det anbefalte maksimumsnivå på 5 prosent. Skjellprøvene viser at alle laksene som ble vurdert som oppdrettslaks i fiskesesongen og dermed avlivet, faktisk var oppdrettslaks. Videre var det ingen gjenutsatte laks som etter skjellprøveanalyse viste seg å være oppdrettslaks. Dette tyder på at sportsfiskerne i vassdraget lykkes med å skille villaks fra oppdrettslaks.

Lakselus
Det ble også i 2013 observert luseskadete eller sterkt luseinfiserte sjøørret og laks i fiskesesongen, både i fiske og under dykking. Under dykking i mai 2013 ble det observert store mengder ung sjøørret som stod i brakkvannssonen. Dette er ikke et naturlig sted for dem å være på denne tiden av året. De var sterkt luseinfiserte og kan ha befunnet seg der for å bli kvitt lusen.

Evaluering av gytebestanden 2013 - gytebestandsmål

Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har fastsatt gytebestandsmålet for vassdraget til 1029 kg hofisk.

Grunnet vedvarende høy vannstand var det ikke mulig å gjennomføre gytefisktelling ved flytedykking høsten 2013. Vurderingen av gytebestanden 2013 er derfor basert på erfaringstall fra 2011 og 2012.

Resultatene fra dykking i 2011 og 2012 viser at det er god korrelasjon mellom observasjonene og fangststatistikken hva gjelder størrelseskategorier. Dette indikerer at fangststatistikken gir et godt bilde på fordelingen mellom størrelseskategorier i gytebestanden.

Beregning basert på gjennomsnitt av telling og fangststatistikk for 2011 og 2012 (figur 1), tilsier en gytebestand i størrelsesorden 612 individer (525 – 735). Med en snittvekt på 3,93 kg og antatt 50 % hofisk indikerer dette 1202 kg hofisk i gytebestanden 2013 (1031 – 1444). Dette er 17% over gytebestandsmålet (0% - 40%). Gytebestandsmålet kan derfor ansees som oppfylt i 2013.

I tillegg til ovenstående tall kommer de 31 laksene som ble benyttet som stamlaks.

  beregning   av gytebestand 2013
  telling fangst andel
2011 625 345 55 %
2012 583 450 77 %
snitt 604 398 66 %
       
  ~   gytebestand fangst ~   andel
2013   snitt 612 404 66 %
2013   høy 735 404 55 %
2013   lav 525 404 77 %


Figur 1, beregning av gytebestanden 2013

Fangststatistikk

Det ble innrapportert 404 laks i fiskesesongen 2013. Dette er den nest høyeste rapporterte fangsten siden 1968 (figur 2). Fangstrapporteringen nedstrøms Gygrefossen ansees som fullstendig. EOVH har fått tilbakemeldinger som tyder på at rapporteringen oppstrøms fossen er noe mangelfull, men i bedring. Det var normale fiskeforhold i sesongen 2013, både hva gjelder vannstand og vanntemperatur.

Fangstene fordelte seg på 163 smålaks (40%), 197 mellomlaks (49 %) og 44 storlaks (11 %). (Figur 3). Totalvekten på den fangede laksen var 1588 kg. Total gjennomsnittsvekt var 3,93 kg. Gjennomsnittsvekten pr. størrelsesklasse var 1,78 kg for smålaksen, 4,71 kg for mellomlaksen og 8,43 kg for storlaksen.

Figur 2 viser at av de 404 fangede laksene ble 104 avlivet og 300 gjenutsatt. Gjenutsettingsprosenten totalt var dermed 74 %. Fordelt på størrelsesklasser ble 79 % av smålaksen, 70 % av mellomlaksen og 75% av storlaksen gjenutsatt. De fastsatte kvotene gir et maksimalt uttak på 220 laks for hele elven pr. sesong. Dette betyr at selv i en så god sesong som 2013 velger sportsfiskerne gjenutsetting i en slik grad at kvotene ikke fylles.

   Figur 2. Fangststatistikk laks 1968 2013

Figur 2. Fangststatistikk, laks 1968 – 2013

 

 Figur 3. Fangststatistikk fordeling på vektklasser 2013

Figur 3. Fangststatistikk, fordeling på vektklasser 2013

Vurdering – innsig av laks og beskatningsrate

Summen av beregnet gytebestand, avlivet fisk og stamlaks gir et minimum innsig av laks på 747 individer (660 – 870). Fangstraten beregnes dermed til 54 % (46-61%). Grunnet gjenutsetting beregnes beskatningsraten til 14 % (12 – 16%).

Sjøørret

Fangstene av sjøørret har vært lave de siste årene, og 2013 var intet unntak. Bare 22 sjøørret ble fanget i vassdraget sesongen 2013. Dette er historisk lavt. Sjøørretfangstene i resten av fylket var også dårlig, og vassdraget følger derfor trenden i resten av fylket. Årsakene er ikke klare.

Merke- gjenfangstprosjektet

Vassdraget deltar i et prosjekt i regi av NINA med formål å lære mer om effekter av fang og slipp, herunder dødelighet, gjenfangst og adferd etter gjenutsetting. Fisken merkes i nedre deler av vassdraget, og gjenfangst rapporteres av den enkelte fisker til NINA mot kompensasjon på 500 kroner.

Det ble merket 78 laks i vassdraget i 2013. 18 av disse ble fanget på nytt. Dette tilsier en gjenfangst på 23%. Ingen fisk ble funnet døde etter gjenutsetting. NINA har utgitt fyldig rapport fra prosjektet. Hovedkonklusjonene deres er at:

  • Dødeligheten etter gjenutsetting er lik null dersom fisken settes tilbake uskadet og har vært korrekt håndtert. Vanntemperatur spiller imidlertid stor rolle, og ved temperatur over 18 grader øker dødeligheten.

  • Laksens vandringsmønster påvirkes lite etter gjenutsetting, de fleste gjenfangster skjer oppstrøms første fangstplass, og det er ingen tydelige mønstre i tiden mellom første og andre fanging.

  • Ingen laks ble fanget flere enn to ganger.

Fjellet

Fjellet
Fjellet 2

Eikefjord

Eikefjord 1
Eikefjord 2

Hallen

Hallen 1
Hallen 2